Foreldretvister etter barneloven
Etter et samlivsbrudd må foreldrene bli enige om hvor barnet skal bo fast, hvor mye samvær den andre forelderen skal ha, og om foreldreansvaret skal være felles. Barneloven gir ingen fast fordelingsnøkkel: avgjørelsen skal bygge på en konkret vurdering av barnets beste, der barnets egen mening tillegges økende vekt med alderen.
De fleste sakene løses utenfor rettssalen. Vi bistår i mekling hos familievernkontoret, i forhandlinger mellom advokatene og med å utforme avtaler som er tydelige nok til å hindre nye konflikter. Fører ikke dette fram, tar vi saken for tingretten. Der brukes ofte sakkyndig psykolog, og retten kan prøve ut midlertidige ordninger før den treffer endelig avgjørelse.
Samvær og praktiske ordninger
En samværsavtale bør regulere mer enn antall dager. Ferier, høytider, henting og levering, reisekostnader, kontakt mellom samværene og hvordan avtalen kan endres, er punkter som ofte utløser konflikt dersom de står åpne. Vi hjelper med å sette ordningen ned i en avtale som fungerer i hverdagen, og som lar seg tvangskraftig fastsette dersom det er behov for det.
Der det er bekymring for barnets sikkerhet, vurderer vi om samværet bør være begrenset, under tilsyn eller ikke skje. Slike saker krever grundig dokumentasjon, og vi legger vekt på at bekymringen belyses på en måte som retten kan bygge på.
Barnevernssaker
Barnevernssaker griper dypt inn i familielivet, og rettssikkerheten avhenger av at foreldre og barn har reell mulighet til å bli hørt. Vi bistår i undersøkelsessaker, ved frivillige hjelpetiltak, i saker om akuttvedtak og omsorgsovertakelse for barneverns- og helsenemnda, og ved videre behandling for tingretten.
I saker om omsorgsovertakelse og akuttvedtak har private parter rett til fri sakførsel, uten hensyn til inntekt. Det betyr at det offentlige dekker advokatutgiftene. Vi bistår også med krav om utvidet samvær etter omsorgsovertakelse og med saker om tilbakeføring, der utviklingen i foreldrenes omsorgsevne står sentralt.
Konfliktnivå og samarbeid over tid
En avgjørelse om bosted og samvær skal fungere i mange år, gjennom skolebytte, nye samboere, flytting og barnets egen utvikling. Derfor legger vi vekt på at ordningen skal være mulig å etterleve, ikke bare mulig å vinne. Der konfliktnivået er høyt, kan en detaljert avtale med faste rutiner for henting, levering og informasjon dempe konflikten, fordi den fjerner de daglige forhandlingene mellom foreldrene.
Vi bistår også når en etablert ordning ikke følges. Samvær som ikke gjennomføres, gjentatte avlysninger eller ensidige endringer kan møtes med krav om tvangskraftig fastsettelse, tvangsbot eller ny sak for retten. Motsatt vei vurderer vi om en ordning bør endres fordi forutsetningene har endret seg. Terskelen for å ta opp en avgjort sak på nytt er høy, og vi sier fra dersom vi mener endringsvilkårene ikke er oppfylt.
I saker med bekymring for rus, vold eller psykisk helse arbeider vi tett med den dokumentasjonen som finnes fra helsevesen, barnehage, skole og politi. Slike opplysninger må presenteres presist, fordi retten skal vurdere risiko, ikke påstander. Vi vurderer også om det bør bes om midlertidig avgjørelse for å få en trygg ordning mens saken går, og om sakkyndig bør oppnevnes tidlig. Målet er at avgjørelsen bygger på et bilde av barnets situasjon som er så godt belyst som saken tillater.